playgamers.net

Flyspill er kanskje noe man enten liker eller ikke liker. For min del er det absolutt det første. Jeg har alltid satt pris på den friheten det er å kunne gi full gass og svinge hvor man vil i alle tre dimensjoner, helt til man mister kontrollen med hva som er opp og ned og treffer bakken med et smell, eller som i Tom Clancy's H.A.W.X, blir skutt ned.

Mye action og god arkadefølelse

Dette er ikke et spill for flyentusiaster som vil ha full simulering og 114 knapper å trykke på for å komme opp i luften, for her slipper man unna med stor sett alt av det flytekniske. Ikke trenger du å lette og lande, ikke trenger du å regulere flaps, ta opp hjul og følge med på bensinmåleren. Her snakker vi arkade: velg ditt fly, velg våpenpakke og du er på 10000 fot, klar til å skyte.

Man har en del hjelpemidler tilgjengelig som er greit å ha når skal ut og opp i flykamp. Disse er taktisk kart, radar, info om skadekontroll på flyskroget, varsel om innkommende missil, våpenvalg og beholdning, samt mulighet til å gi sine vingmenn kommandoer.

Det finnes to modus for styring av flyet: Assistance ON og OFF. I ON-modus sitter man i cockpit eller ser flyet sitt bakfra og har kontroll på flyet med rull venstre og høyre, stig opp og stup ned, samt gass og brems slik man vanligvis styrer et ekte fly. Dette er den modusen man er vant med i flyspill og som er tilgjengelig fra start i enspillerdelen.

Etter oppdrag 5 har man mulighet til å slå Assistance OFF og man havner da på utsiden av flyet i en slik vinkel at man både ser sitt eget fly og den aktive fienden man har lås på. Styringen i denne modusen er mer ekstrem og man kan foreta manøvrer som presset flyet til det ytterste og gjerne lenger, blant annet stall (for lite oppdrift og flyet faller mot bakken). Svinger du til venstre i denne modusen vil også flyet svinge til venstre og ikke bare rulle til venstre som normalt. Slipper du kontrolleren går også flyet tilbake til normal horisontal flyging, i motsetning til normalt der man må korrigere styringen. Denne modusen gir en litt mer actionpreget opplevelse i kampsituasjonene, men krever mer av spilleren fordi man mister oversikten over hvor andre enn den aktive fienden er og hvem man skal velge ut som nestemann. I tillegg tar det tid å bli vant til styringen, spesielt hvis man bytter mellom modusene ofte, men det er absolutt et pluss å ha med denne formen for kontroll.

Flotte kampscener og bra lydbilde

Grafikken flyter helt perfekt, ingen antydning til hakking i selv de mest omfattende kampene. Man har brukt ekte kart og satelittdata for å lage omgivelsene man fly over, og det er lett å kjenne igjen f.eks. Rio der mye av handlingen foregår. Dog er dette ikke akkurat noen høyoppløselige bilder og bygningene på bakken er stort sett grå bokser. Dermed er kanskje ikke detaljnivået på bakken noe spesielt å skryte av, men det trenger det heller ikke være, det er jo tross alt i luften det hele skjer. Detaljnivået i luften derimot er meget bra, både skyer, sol og skiftende vær bidrar godt til stemningen i det blå. Og selv om man er midt i kampens hete, unngår man ikke å legge merke til naturlige "flystriper", rakettbaner og flotte eksplosjoner.

I tillegg er lydbildet i luftkampene bra. Lydeffekter fra raketter, jet-motorer og fly som blir presset til sitt ytterste gjør at opplevelsen av å være jagerpilot kommer et ekstra steg inn i stuen. Men ellers har lyden ingenting ekstra å tilføye, samme menymusikk og kjedelige stemmer trekker ikke akkurat opp.

For enkelt, men variert

Spillet er litt for enkelt. Selv om man justerer vanskelighetensgraden opp til Elite utgjør ikke dette noen vesentlig forskjell. Antallet motstanderne og hvor tøffe de er endres ikke av nivået man spiller på. Det eneste som endres er at antall medbrakte raketter og styrken på eget fly justeres noe ned, men ikke nok til at det blir mye vanskeligere. I karrieremodus lagres også status underveis, slik at hvis man bli skutt ned, må man ikke spille mer enn 5 minutter for å komme like langt igjen, og da gjerne med ny-reparert fly og flere våpen. Det er sjelden man spiller samme sjekkpunkt om igjen mer enn to ganger.

Oppgavene man skal utføre som jagerpilot for det private Artemis er varierte, både i type motstandere og hvor mange det er av dem. Lengden på hvert enkelt oppdrag varierer også ganske mye. Oppdragene endrer seg underveis, du får aldri vite hvordan alt skal løses før du er direkte oppe i situasjonen. Dette øker kvaliteten på spillet og man må ofte kjapt legge en plan for hvordan man skal ta ut alle de 10 bombeflyene, 14 tanksene og 20 jagerflyene som plutselig dukket opp på radaren. Og for å klare dette må man ha en strategi for hvilken rekkefølge man skal angripe motstandere.

Samarbeid eller bli jaget

Flerspillerdelen består av en samarbeidsmodus, der man sammen med en annen spiller løser karrieredelen som hverandres vingmenn. Dette gjør oppdragene enda enklere enn om man spiller alene, fordi man slipper å være avhengig av de litt trege og tildels scriptede AI-vingmennene.

I tillegg finnes team deathmatch, som er ganske vilt når man opptil 8 på hver lag prøver å ta knekken på motstanderne i relativt kaotiske kamper. Jo lenger man klarer å holde seg i luften uten å bli skutt ned, jo flere hjelpemidler, i form av radarjamming og antiskyts, får man. Men i tillegg blir man også mer verdt for motstanderne, så forvent å bli jaget på.

Erfaringspoengene man oppnår i både karriere og flerspiller brukes til å låse opp flere fly, våpenpakker og forbedringer til disse. Dessverre er det liten forskjell på fly av samme flytype, og man ender stort sett opp med å velge det samme foreslåtte flyet om igjen istedenfor å prøve et annet.

Konklusjon/oppsummering

Et flott arkade- og actionpreget flyspill med en litt enkel, men variert karrieremodus, og med en dertil bedre flerspiller, gjør at Tom Clancy's H.A.W.X absolutt er å anbefale hvis man liker å fly og ikke minst skyte ned andre mens man gjør det. Hvis du derimot er ute etter en simulator der du vil ha full kontroll med alle knappene i cockpit, samt utforme all strategien selv, er dette spillet på ingen måte for deg.

Spillet kan minne litt om Blazing Angels med sine oppdrag i karrieremodus og om et grafisk finpusset Over G med sine actionspregede kamper mellom en blå himmel og grønn bakke, men i tillegg er H.A.W.X bedre på kontroll og flerspiller.

Stjernedryss

Grafikk:		4,0 - Passe detaljert med storslagne kampscener
Lyd:		3,5 - Bra lydbilde, uten det lille ekstra
Spillbarhet:		3,5 - God arkadefølelse, men litt for enkelt
Flerspiller:		4,5 - Velfungerende, hektisk og actionpreget
Totalt:		4,0 - Flott flyspill med mye action

Produktinformasjon

{xlive_img 392,cover,small,left,8}