playgamers.net

djuice kjører i disse dager en reklamekampanje hvor tommelen må ut i hardtrening. Bedre trening for tommelen kan jeg ikke tenke meg enn Kingdom Under Fire: Circle of Doom (KUF: CD).

I en verden hvor lys og mørke sloss om rettighetene til å herske over universet blir det opp til deg å bestemme hvem som vinner. Det er ihvertfall det spillet prøver å få deg til å tro. I realiteten er alle valg tatt for deg, og man har ikke noe valg om man vil være god eller ond i dette spillet. Men nå er ikke dette så viktig i en action rpg som dette er. Dette er helt klart ikke en rpg som vi kjenner igjen fra Oblivion og Mass Effect. Og jeg beklager for å dra to av de beste spillene på Xbox 360 inn i denne anmeldelsen. For dette spillet når ikke disse to spillene opp til ankelhøyde en gang.

Fattigmanns rpg

Historien i spillet har jeg så vidt vært innom; lys mot mørke. Og stor mer er det ikke å si. I spillet har du mulighet til å ta kontrollen over en av seks helter og spille igjennom den valgte heltens egen historie. Progresjon i heltens historie gjøres ved å drømme ved spillets hvilepunkter, hvor man også kan kjøpe og selge krigsutbytte som man har tilegnet seg.

I spillet er det 6 verdner som man må sloss seg igjennom, som igjen er delt opp i regioner. Det spiller ikke noen rolle hvilken helt man velger, alle starter på samme sted og må bevege seg gjennom de samme omgivelsene. Verdnene går fra en skogsverden, ruinby, laveverden osv. og selv om omgivelsene i disse verdnene ser vakre ut, er det utrolig dødt og kjedelig. Man føler ikke at man er del i en verden, men at verden kun er et pent bakgrunnsbilde. Dette forsterkes ytterligere ved at man beveger seg i en trang korridor fullt av usynlige vegger som hindrer etthvert forsøk på å utforforske omgivelsene. Og spillet årøver å lure enn til å tro at spillet er større enn det egentlig er ved å tvinge deg til å bevege deg igjennom de samme omgivelsene flere ganger, noe som etterhvert blir kjedelig og irriterende.


Som i alle rpg'er tjener man opp erfaringspoeng, og har man fått nok poeng går man opp en nivå. Da får man x antall poeng som man fordele på helse, ferdighet og flaks. Helse er jo alltids kjekt å ha og flaks er fint å ha når det gjelder verdien på utbyttet som monstrene minster når man er ferdig men dem. Men ferdighet er også viktig. Antall ferdighetspoeng bestemmer hvor mange ganger man kan svinge sverdet eller antall skudd med armbrøstet før man går tom for poeng, og man må vente et par sekunder før man har fått poengene tilbake. Dette, samt hvilket utstyr man bruker som påvirker regenereringen av ferdighetspoengene samt hvor mye poeng de bruker, er det eneste taktiske elementet i spillet. Foruten det så handler det om å trykke mest mulig og raskest mulig på A eller X-knappen. Derav tommeltreningen.

Flerspillerdelen har jeg desverre ikke fått prøvd, så den skal jeg ikke felle noen dom over. Det er kun en samarbeidsmodus hvorman grunnlegende gjør det samme som i enspillerdelen, bare sammen med venner.

Konklusjon/oppsummering

Jeg skulle ønske jeg kunne skrevet en bedre anmeldelse, jeg skulle ønske jeg var mer motivert til å skrive denne anmeldelsen, men mest av alt skulle jeg ønske KUF: CD var et så mye bedre spill. Da hadde kanskje motivasjonen vært høyere og anmeldelsen blitt bedre. Det er desverre ikke for mye godt å si om spillet, men jeg skal si en ting; av en eller annen grunn har jeg blitt sittende å spille for å få heltene min opp et nivå til og for å se om jeg får tak i bedre våpen. Det er bare så synd at jeg føler det blir som en jobb mens jeg gjør det.

Stjernedryss

Grafikk:		3,5 - Pen grafikk, men kjedelige omgivelser
Lyd:		3,0 - Bortsett fra repeterende musikk er det ikke mye å si om lyden.
Spillbarhet:		2,0 - Repeterende, lite dybde og enkelt, men likevel noe avhengigskapende.
Flerspiller:		2,5 - Co-op gjør alle spillopplevelser bedre.
Totalt:		2,0 - Pen grafikk greier dessverre ikke å redde spillet fra å bli det dårligs anmeldte spillet i Playgamers historie.

Produktinformasjon